22.01
Ikke så mye fisking i dag, kom meg litt sent av gårde. Dessuten var det greit å få handlet litt fiskestæsj og mer solkrem.
Været er helt fantastisk om dagen, strålende sol og lite vind. Tok en stopp ved sjøen mens jeg kjørte nedover, deilig med litt sjøluft. Lurer på hvordan sjøørret-fisket er her, ikke helt den samme kystlinjen som vi har hjemme i Norge.
Fikk tilslutt til et par timer med fisking i den aktuelle spring creek’en. Så veldig lite fisk, og de jeg så var ikke spesielt store heller. Mistet det som lå an til å bli min minste NZ fisk, rundt halvkiloen kanskje.
Spottet en fin fisk helt inntil land, problemet var bare at for å kaste på fisken måtte 3 meter med tornebusker forseres. Som kjent så stikker omtrent alt som vokser og gror her på New Zealand. Trikset er å bevege seg saaakte, slik at tornene bare skraper i huden. Da kan selv de tetteste stikkebuskene passeres.
Fisken spiser aktivt, ser ut som en lett match. Men etter utallige fluebytter setter jeg flua i busken som henger over fisken. Nesten sikker på at jeg har skremt den, men fisken tar seg en runde og fortsetter å spise. Nøyaktig det samme skjer en gang til. Kunne sikkert kastet stein på denne fisken uten at den ble skremt. Tilslutt får jeg den til å stige på en liten døgnflueklekker. Sjelden vært så glad for en halvannenkilos fisk!
Dagen rundes av med sjøutsikt til middagen og en av de bedre teltplassene jeg har hatt
Kanskje blir det morgenbad i morgen tidlig?
23.01
Helt sprøtt å våkne opp her langs sjøen på vestkysten. Havet ligget helt blikk, det er ikke en sky på himmelen og solen varmer godt. Allerede etter frokosten i solen var jeg godt fornøyd med dagen.
Dette er bare helt fantastisk.
Og for en dag det skulle bli fiskemessig!
I dag skulle en annen spring creek testes. Fikk tipset av en amerikaner jeg møtte i Reefton. Han hadde besøkt New Zealand siden 86’. Nå var han pensjonist og fisket verden rundt, året rundt. Makan!
Han viste meg noen kart over hvor jeg burde gå, mens han la ut om sine kartkunnskaper. Aldri hadde han hatt problemer med å navigere seg frem, bortsett fra under vietnamkrigen da, men det var jo fordi franskmennene hadde lagd kart med feil i, selvfølgelig. Ja, som amerikanere flest var han glad i å snakke!
Etter en hyggelig prat med den lokale bonden begynte fisket. Fant en liten spring creek som rant inn i den jeg egentlig skulle fiske. Den var mellom 0.5-1meter bred, og der var det flere fine fisker. Helt utrolig. Klarte ikke annet enn å skremme de som stod i sideelven.
Ute i hovedelven var det mye fisk som stod på grunt vann og vaket villig, særlig de som stod i riflestrømmene gapet over tørre fluer. Døgnfluer, biller, sikader. Ja, nesten samme hva så gapte de over!
Det var usaklig mye fisk, og jeg har sjelden kost meg med så mye tørrflueaction. Fiskene var ikke store i NZ-standard, rundt 1.5kg. Noen større og noen mindre. Gikk nesten surr i tellinga etter hvert. Men det ble 12 stykker, derav 10 på tørt. Ganske sprøtt fiske.
Nå er det på tide å prøve seg på de store musespiserne igjen!
