13.01
Bilen var så å si død, altså ingen vits i å prøve å ta seg over fjellene til Christchurch. Etter et par telefoner så skal de kjøre en leiebil til meg i Reefton, og ta med seg min bil tilbake for reparasjon.
I mellomtiden ruslet jeg litt rundt i Reefton, handlet litt mat og slikt. Vurderte å klippe håret, men det var seff stengt på mandager må vite.
Mitt bosted i Reefton. Utrolig hyggelig kar som driver det, han er til og med fluefisker!
Et par timer etter lunsj kom karen med leiebilen. Syntes litt synd på han som møtte kjøre t/r Chrch-Reefton, men det er vel jobben hans. Så nå har jeg hvertfall en kjørbar bil enn så lenge!
Min nye bil, enn så lenge..
Dro til den aktuelle elven for morgendagens fiskerier, og tok en liten rekognoseringstur langs bredden. Kjørte et stykke videre oppover en humpete grusvei, før jeg husket at jeg hadde lagt maten under bilen på det forrige stedet jeg stoppet. Så da var det bare å kjøre tilbake,. Typisk, tror jeg må kjøpe meg fryseboks.
Helt ok utsikt!
Fant et par vakende fisk, og landet en av de på en sikade. Ganske spesiell greie, så ikke fisken før jeg var på høyde med den, og som regel er fisken skremt med en gang du kommer i sidesynet på den, men denne virket fortsatt ikke skremt. Prøvde et kast med sikaden et par meter ovenfor fisken, når flua lander svømmer fisken raskt avgårde – så raskt at jeg var sikker på at den var skremt. Men i stedet for å fortsette videre, stopper den under sikaden, stiger rolig opp og ruller over flua. Legger også merke til at fisken nesten bare svømmer til en side, merkelig oppførsel.
Når den ligger i hoven ser jeg at den mangler sitt venstre øye, tilfeldigvis på den siden av fisken som pekte mot meg. Ikke rart fisken ikke så meg!
Stakkars fisk!
14.01
Dagens plan var å fiske seg oppover elven så langt jeg orket. Været er overskyet og det er skikkelig matt lys, noe som gjør spotting utrolig vanskelig der elven er åpen. De fiskene jeg ser har for lengst sett meg. Det er først når jeg kommer til noen kulper med vegetasjon rundt eller der jeg står litt over elven av jeg får øye på fisken først.
Bratt!
Fisken er av det lettskremte slaget, så noen spor i sanden, men de burde være et par dager gamle. Det er først når jeg finner en fisk som står i litt raskere vann at jeg klarer å lure den. Nok en gang så er det på sikadeflua. Fiskene som står i det raske vannet er ofte litt greiere å få til å stige på tørrfluer.
Denne fisken befinner seg på toppen i en kulp som kanskje er 60-70 meter lang, og i det samme den blir kroket, durer den rett ut på backingen, før den likegodt gjør et hopp med baklengs salto. Utrolige fightere noen av disse fiskene!
Finner ikke så mye mer fisk før det er lunsjtid. Det er riktignok noen svære og lange kulper som holder en del fisk, men det virker som om hvis du har skremt den bakerste som står i poolen, så forplanter det seg oppover, og hele gjengen piler rundt som en gjeng vettskremte høns. Det skal ikke alltid være lett.
Mange av fiskene befinner seg også i små lommer mellom kraftige stryk og strømmer, noe som gjør det vanskelig å få noe gode flyt over fisken.
Kroker en annen fisk på sikade, men den faller tilslutt av.
Avslutter dagen med et ufrivillig bad, når jeg skal krysse den strie elva. En fin dag ved elva, en virkelig nydelig elv med mye fin fisk.
Strøkent!!
15.01
Måtte først ha tillatelse av en eller annen kristen sekt til å fiske i elvedalen, så først ut som noe ganske skumle greier, men det var hyggelige folk. Etterpå var det klart for rigging av utstyr i usedvanlig vakre omgivelser.
Prøvde meg først på den såkalte «bro-fisken», men som kjent er brofisken som regel godt utdannet av fluefiskere. Her var det bare å gå videre oppstrøms. Kroket et par fisk som ikke satt, og skremte et par fisk. Så ikke helt ut til å bli den store fiskedagen etter dette. Men når været klarnet opp fant jeg en vakende fisk i en stor bakevje. Fisken stop ganske dypt, men steg villig til overflaten hvis den så noe spennende. Ganske kult å se en stor fisk stigre rett opp, for så å ta et nisevak og svømme tilbake på plass. Første kastet med en døgnflue gjorde susen, fisken ante fred og ingen fare og rullet over flua.
Fisken bodde i en gigantisk grotte under steinen jeg stod på. Flere ganger kjente jeg fortommen gnage mot steiner når fisken svømte rundt i steinhulene sine. Det hele minnet ganske mye om en episode fra NZ turen vår i fjor. Regner med at du kjenner deg igjen, Bjørn?
Denne gangen gikk det heldigvis bedre, og på land kom en fin fisk på omtrent 3kg.
Gikk noen kilometer videre, men så lite, og følte ikke jeg kom til å finne noe særlig mer. Så jeg satte kursen mot Reefton igjen.
Fikk litt whisky av to hyggelige franske fiskere i Reefton, som villig delte elvetips ut i nattemørket. De hadde også fått en stor fisk forleden, men da de sa det var på rapala begynte jeg å lure litt på de såkalte elvetipsene.
I morgen skal bevege meg litt nordover for å unngå litt av regnet som kommer på vestkysten her de kommende dagene. Tror nok mange av elvene har godt av litt regn!