Vi stod opp tidlig i grålysningen og kjørte av sted til dagens destinasjon. Vi var først på angler access’en, og etter litt kokkelering av frokost bar det innover i dalen.
Etter å ha gått i litt over en time, stopper vi ved en nydelig kulp som også inneholdt en fin fisk. Fisken var veldig aktiv, og beveget seg mye. Potty rigget opp, og vadet i posisjon. Problemet var bare at han hverken så eller hørte noe som helst fra der han måtte stå. Når fisken i tillegg beveger seg mye, så blir det fort litt vanskelig. Den tok riktignok nymfa tilslutt, men det gikk som det måtte gå; fisken ble skremt.
Det var veldig mye gåing mellom fiskene, men til gjengjeld var de fleste ganske store. I en dyp kulp noen kilometer lenger oppstrøms stod det sikkert 3 beist, der den største må ha vært 6-7kg, men de stod dypt og vanskelig til. Kunne selvfølgelig ikke gå uten å gi det et forsøk. Men når jeg kom i posisjon viste det seg at det var en fjerde fisk i kulpen, den var litt mindre enn de andre og stod nærmere meg. Etter noen klumsete kast med altfor tung nymfe, tok den brått og uventet. Tilslaget ble deretter…
Nå stod solen høyt på himmelen, og vinden økte betraktelig. Vi fant et par vakende fisk, men vinden gjorde det umulig å utføre noe som helst form for fluekast. Noe som gjorde at nymferiggen til Potty fløy inn i ett tre på andre siden av bredden, og et tappert forsøk på å redde det hele, endte i et ufrivelig bad. Heldigvis er det varmt her.
Nå trengte vi virkelig en fisk, og noen kilometer oppstrøms fant vi en kulp som var litt mer skjermet mot vinden. Der stod det opptil flere fine fisk, som spiste aktivt. Etter litt guiding fra sidelinjen, og 3 kast senere, tok en nydelig ørret flua. Den så riktignok ikke så stor ut i vannet, men den var utrolig tung, og hadde noen virkelig tunge utras. Heldigvis var jeg ikke alene denne gangen, og fisken ble hovet på første forsøk. FOR en fisk, helt utrolig hvor massiv den var! Dro vekten helt til 4.9kg!!
Et par high five’s senere bestemmer vi oss for å gå tilbake, det er en lang gåtur ned.
Etter noen fantastiske dager sitter jeg nå i Reefton, etter litt skumle lyder fra bilen er den nå på det lokale verkstedet. Håper på snarlig fix.