April 2014
Pappa ga lyd fra seg allerde kort etter Ida Oline hadde dratt hjem til vårlige Norge. Datoen var 30. april, han var klar som et egg, men måtte vente til neste dag med å ta flyet fra Nassau til Long Island. Dagene som kom hadde hovedfokus på fiske, og jeg gledet meg! Allerede dagen etter Pappas ankomst skulle vi ut med vår guidevenn Peter. Første kveld bestod av litt velkomstfeiring med en skikkelig biffmiddag på en av øyas ytterst få restauranter, naturligvis betalt med pappas kort, passsssssse digg med biff etter tre mnd på tur!!
Det var vindfullt allerede tidlig på morgenen neste dag, og det var dessverre meldt samme vær i lang tid. I tillegg lå det et skylag mot horisonten i øst som holdt sollyset i sjakk, noe som fører til umulige spotteforhold, og spotteforhold er man avhengig av, dessverre. Vi skremte et par små schools med bones de første to timene før solen endelig stod høyt nok på himmelen til å varme bort alt som kom i dens vei. Vi kunne starte fisket for alvor nå, for nå så vi fisken hvis den var der. Peter polet oss tappert rundt, men vi så uvanlig lite. På ett tidspunkt delte vi oss litt, pappa i båt og jeg til fots, men det ga heller ikke store resultater. Vi fant samtidig ut at vi heller ville gå sammen, det er ikke like gøy når man ikke kan dele det med noen.
I en av Peters hemmelige supergrunne lurebukter så vi plutselig en formasjon med svarte skygger som seg forsiktig mot oss, «Jump out» sa Peter. Vi gikk rolig mot fiskene, og de kom rolig mot oss. Jeg tipper det var en 6-8 stykker, alle på let. Pappa åpnet bonefishkontoen på jomfrukastet, han la ut flua i fiskens bane, og kort tid etter stod han med backingen godt utenfor stangringene og kommenterte flere ganger at han nå forstod hva jeg snakket om da jeg sa man risikterte å bli alvorlig sliten i armen av å fiske bone. Morro for oss begge at det klaffet. Fisken ble landet, bilder knipset og highfives utført, klassisk gledesrus. Det skulle vise seg at det var Pappas dag. Kort tid etter første fisken fikk han en sjanse til. Vi stod begge utvadet og gikk mot fisk vi så beveget seg saaaaakte rundt på let. De kom rett mot oss og vi la begge ut flua, jeg hadde et lugg, mens pappa stod med full flex og lot løslinen gli gjennom fingrene, heldiggris. Utover dagen så og fikk vi mer fisk men det ble aldri det helt store, vinden blåste vannet kaffe latte med ekstra skum, ikke koselige bonefishforhold, de skygget flatsene.
Dagene som så fulgte var så vindfulle at Peter helst ikke ville guide, og når en mann som lever av guiding ikke vil guide sier det sitt. Vi hadde avtalt seks halve guidedager fordelt på 14 dager, og hadde ingenting imot å spare dem til bedre forhold. Vi kjørte derfor de tre påfølgene dagene rundt på egenhånd i 12 m/s og grått vann. Det måtte jo fiskes når vi først var her, og var vi heldige fikk vi fisk tross forholdene. Fisk ble sett og fanget de påfølgene dagene, men det var labert, ikke noe bonefishbonanza. Begge var enige om at værgudene var i overkant kjipe mot nytilreiste pappa, dette var vindtilstander jeg og Ida O kun få dager hadde sett de siste 6 ukene, unød!!
Men så, endelig, våknet vi til relativt lite vind, morgenen bestod i 4-5 m/s og typ 8 utover dagen, vi var strålende fornøyde. Forskjellen mellom 8 og 12 m/s er caps på hodet og bonefish, mot caps i vannet og null fisk. Vi hadde to flotte dager med Peter i disse vindforholdene. På flatssystemene på Long Island er det mange smale slanger med sand og mangrovebusker som stikker opp av vannet og danner le på den ene siden. Det var på slike plasser Pappa for første gang fikk oppleve «morning tailers».
Morning tailers er et så utrolig deilig syn. Den lave morgensolen blinker som speil i de spisse halefinnene som skjærer rolig gjennom vannet. Det er akkurat nok lys til at man kan skimte skikkelsene under vann og man kan tydelig se dem romstere rundt på sandbunnen, noe som gjør presentasjonen enklere, for du ser hvor fisken beveger seg. Morning tailers beveger seg utrolig sakte og spiser det de får servert. Det er likevel tidvis litt tricky med bonefish på så grunt vann som tailer; for får de flua for nært blir de skremt. Trikset er å legge ut så nært du tør, for så å vente til bonefishen er omtrent oppå flua, de har synsfelt på størrelse med en frisbee når de tailer slik, det er hvertfall min erfaring.
Den første schoolen vi fant med tailene fisk denne morgenen bestod av pene 25 fisk. De stod nærmest stille på rekke og rad med halene i været på let etter det de måtte finne som var spiselig. Det var denne morgenen vi fikk vår første «double decker». En «double decker» er to fisk på en gang, en på hver stang. Det skjer ikke så plagsomt ofte, men på slike semistore schools med morgentailere som er spredt ut, er det fullt mulig. Vi fikk bra med fisk den dagen, og det var tydelig at fisken likte disse forholdene bedre og trakk opp på flatsene.
Dagen etter var tilsvarende rolig på morgenen, solen stod lavt og blinket i halevifter langs mangrovekantene i lesiden. Det var ingen store schools på tur den morgenen, og vi kastet som regel på single og doble fisk, disse er vanskeligere å fange og som regel litt større. Disse single fiskene virker mer picky på fluevalget, og det endte med at vi skremte et par pene fisk før vi landet den første den morgenen. Så løsnet det og Peter fant mang en fin bonefish til oss, noen landet, noen skremt og noen fikk vi aldri kastet på. Akkurat passe vanskelig, vi digger det!
De par påfølgende dagene var vi igjen på egenhånd. Men på disse dagene hadde vi mye større suksess. Vannet var klarnet opp og vi kunne igjen fiske effektivt til fots. Vi fant flere plasser som holdt fisk, og besøkte flere plasser som var heeeelt på jordet, det er som det meste innen fluefiske, det er ikke bra over alt alltid. Men vi fant særlig ett område som var bra. Det er nemlig kun ett sted man virkelig kommer seg ut på flatsene til fots, og når man først er ute på de uendelige flatsene, har man myyye vann å fiske på. Her ute på flatsene stod vi to ettermiddager på rad og hadde bra fiske. Vi fant et område fisken kom inn over på stigende vann, og vi følte vi hade knekt en liten kode, gøy!
