I løpet av den siste uken har ingen hele dager blitt bevilget til fiske, men noen svært tidlige morgener er det blitt. For 5 dager siden kjørte vi i mørket ned til samme plassen Roger(vår amerikanske venn) hadde tatt oss. Denne gangen skulle vi balansere over de sørgelige restene fra en gammel bro for å komme oss til fiskeplassen. Vel over broa var vi nemlig kommet oss ut til de milesvis lange cays-ene som danner Deadmans Cay. Straks vi hadde krysset broa ble vi mødt av flere små schools med halevifter. Fiskene lå stille og slappet av i morgensolen. Ingen hadde servert dem frokost, før Ida Oline plasserte en Mantis Shrimp på riktig sted. Det som fulgte tror jeg ikke Ida Oline forventet, på tross av at vi hadde gått nøye igjennom handlingsforløpet. Fisken røsket løslinen ut av hendene hennes og jobbet seg jevnt og trutt et godt stykke inn på backingen. Det var en hard kamp for Ida Oline. «Du må hjelpe meg, jeg klarer såvidt å holde den med to hender» sa hun fortvilet på et tidspunkt i fighten. Det var naturligvis ikke aktuelt. Det var bare å bite tenna sammen. Da jeg prøvde å spøke litt kom det strengt i retur at «nå må vi konsentrere oss på å få den i land, vi kan snakke etterpå». Jeg lo og Ida Oline svettet. Omsider kom fisken på land, en pen bonefish, nummero uno for Ida Oline. Gleden var stor!
Fiskene var blitt midlertidig skremt så vi gikk videre. Uten å finne noe kom vi tilbake 25 minutter senere. Fiskene kastet igjen finnene i været, og nå var de samlet i en kjempestim som jeg anslo til å være på om lag 200 fisk. Et fantastisk syn! Det ble skremt mange fisk i de påfølgende minuttene. Fisken var lettskremt nå som solen var helt oppe og vanet blikkstille. Det ble likevel 3 fisker til på meg. Ida O prøvde seg litt men fiskene var ekstremt lettskremte nå som solen var oppe ordentlig, og i og med at vi bare skulle ha en kort morgentur denne morgenen og besluttet å komme tilbake neste morgen, ga vi det ikke så mye tid. Alt i alt en suksessfull og actionfylt morgen.
Morgenen etter dro vi til samme plass, blod på tann fra gårsdagen for begge to. Denne morgenen var det 4-5 m/s og ingen tails. Vi gikk videre fra der vi stoppet dagen i forveien, og fant en fin flat med hard bunn. Det er ikke alle flatsene her som er harde. Ett sted er flaten hard og neste flat 200 meter unna er myk som pudding, og et mareritt å gå på. Men der var vi heldige. Det kom 6-8 schools rett mot oss som var på vei et annet sted og måtte forbi der vi stod, det må ha vært helt riktig «tide». Ida O fisket, og gjorde det bra, men det resulterte bare i en mistet fisk etter et par sekunder, dessverre. Nok en actionfylt opplevelse, som viser at man kan klare seg bra uten guide på Long Island. Det lover bra for videre fiske med Ida O og for når Pappa kommer nedover to uker med fiske i sentrum!
Det er kommet update på utstyret, og det skal komme på tirsdag, altså i overimorgen. Jeg får dermed ikke brukt alt så mye, det ble jo bestilt sko, snøre div. til Ida O også og hun reiser hjem om 2 uker. Jeg får trøste meg med masse nytt FETT utsyr!!
