26-28.01 – Finale

26-28.01
Våknet opp til regn og grått, heldigvis sov vi på motell. Det var av dagene hvor du erger deg over at utsjekk er 10am. Planen vår var å bruke siste del av turen på litt skikkelig stillevannsfiske, noe som passet bra med tanke på fargede elver de neste dagene. Etter å ha stoppet innom et infosenter for å kjøpe «tickets» til DOC hytta, handlet mat og forsterket flueboksen ytterligere var vi på vei.

Det var helt tydelig at damen vi hadde truffet på infosenteret ikke var særlig begeistret over at vi skulle over fjellet. Regnet som hamret ned gjorde at små bekker ble til elver på få strakser, men vi hadde ikke noe valg. Bensintanken på vår trofaste RAV ble fyllt opp til randen, og etter litt klapping på panseret var hun klar til å krysse de store, farlige elvene.
Været var ikke på vår side, men det var klokken. De store farlige elvene vi hadde forestilt oss, var i virkeligheten små fislebekker på størrelse med et lite sideløp i Hemsil. Her var det bare å krysse på før vannet steg. Ingen vei tilbake, men det gjorde ingenting, for tilbake skulle vi ikke uansett. Tobias følte seg som en ekte rallysjåfør. For no fjas.

Vel fremme på DOC-en ble vi møtt av en skotte, og hans australske venn. To hyggelige karer i 50-årene. Det var helt tydelig at det ikke var superstas i gjengen deres da vi ankom. Skulle 3 unge løker fra Norge ødelegge deres opplevele? De hadde stura inne hele dagen på grunn av dårlig vær, men kunne melde om kanonfiske dagen før. Bjørn kastet en pose billig potetgull i nevene på gamlekara, og tips om fluer, bunnforhold, samt tilslagsteknikker (som om vi trengte det. da-a) kom verbalt i retur. Ørene ble spisset, og vi følte oss litt mer forbredt.

Skyene hang lavt, det samme gjorde kvikksølvet i termometeret denne tidlige mandagsmorgenen. Oversiktsvarslet til yr meldte likevell om sol utover dagen, så kanskje var det håp likevell. Siste fiskedag i drømmeland skulle uansett vær fiskes grundig! Det hang en spent stemning i luften når vi forlot hytta. De eldre herrene skulle besøke et annet vann, og det var mumlet noe om en slags konkurranse.

Tiden før lunch var kald, med et lite drag fra nord. Tross dårlige spotteforhold fikk alle fisk før lunch, og vi så mengder med store brunørret som vi aldri tidligere har sett i et stillevann. Når sola så brøyt gjennom skydekket var fisket rett og slett magisk. Fisken cruste langs vannkanten på forbausende grunt vann, det var så visuelt som bare blir her på NZ. Vi landet et dusin ørret med en kondis på høyde med Bolt den dagen! For en finale.
Gamlekara ble ikke mindre imponerte da vi wattet opp studieklassikeren no.1. Pasta, kjøttdeig, løk, sopp, paprika og dolmio blandet sammen i en kjempemølje.

Turen nærmet seg slutten, og hva skulle vi med all maten vi hadde igjen? En give-away pose bestående av diverse sauser, koskos og potetmos ble satt frem utenfor hyttedøra, sammen med to søppelposer og en frokostpose vi skulle kose oss med neste morgen.

«Moring guys, we are heading out. blalbla FOOD blabla OUTSIDE blbala » kom det fra skotten da klokka rundet 07. Han hadde forøvrig bodd i Australia i flere år, og resultatet var blitt en aksent som ikke lignet grisen. Bjørn snorket, mens Tobias og FaceJeff så på skotten med store øyne og nikket. Vi skjønte ikke en dritt.

Omsider oppe og klare for frokost, så vi til vår store forskrekkelse at vi bare hadde to poser søppel, sauser, potetmos og koskos. GREAT. Gamlekara satt sikker langs vannet i solsteiken og koste seg med egg og bacon, samt et par modne kiwi. Mens vi hadde 5 varianer av ubrukelig. Her var det bare å komme seg i bilen og kjøre til nærmeste by for frokost.
Siste kvelden ble brukt i Christchurch, sola skinte og det var 24 varme. Litt rart å tenke på at man kun er få dager fra å befinne seg i minusgrader og snø, gruer oss bittelitt. Bjørn som den sniken han er skal rømme yttligere fra kong vinter, først to uker i Australia før to måneder på Bahamas med bonefish står for tur. Stakkars Bjørn, Oslo i februar er ikke noe man vil gå glipp av.

For et land, for en natur og for et fiske, turen har vært helt fantastisk! Følelsen av å loffe rundt i paradis dag etter dag er helt uslåelig! Spesielt med denne gjengen, neste gang får vi lurt med Sigurd også. Tilbake skal vi uansett.
Hyggelig å se at så mange har fulgt med på oppdateringene våre, det inspirerer!
Følg med videre fra medio-feb så kommer sikkert Bjørnemann med en aldri så liten oppdatering fra Bahamas
Vi fiskes