10.01 – Eglinton

10.01.14
Værgudene var snille med oss i dag. Sol, lite vind og god temp. Vi var spente, ville elven være gin-clear? Javisst var den det. Etter mye surring i tett skau langs en elv som for det meste besto av stryk, bestemte vi oss for å dra nedstrøms.
Elven buktet seg i dalbunnen, og på sidene var toppene dekket av snø. Det var vakkert. Det tok ikke lang tid før vi fant bue i det rennende vannet. Bjørn gikk i posisjon. Sikade var knytt på fortommen. Kastet gikk. Flua landet like hardt på vannet som ekte sikader skal gjøre, og fisken hørte det. Regnbuen jaget flua nedover strømmen og steg opp for å bite over. «Nå tarn, nå tarn». Den gapte og gapte, men det var nytteløst for både fisk og Bjørn da flua lå et par centi unna kjeften på fisken. Var regnbuene så dumme? Klarer de ikke spise? Dette er andre gangen her nede Bjørn har hatt fisk som har bommet på flua. Hmm.

Vi spottet flere brunørreter, men disse var svært vanskelige å komme på talefot med. Spesielt store var de heller ikke, så hvordan skal det gå når vi finner en gambaz? De spiser sikkert alt, det er jo en grunn til at de er blitt så store. Eller? Tobias presterte å kroke en brunørret i brystfinnen. Hverken fett for Tobias, eller fisken. Kastet var i det minste på riktig sted, men nymfen til Tobbern skulle den ikke ha.
Regnbuene var lettere å komme på talefot med, men desto vanskligere å spotte, da de gjerne sto på litt raskere vann, og var grå som spøkelser. Bjørn fikk en ny sjanse på en regnbue. Fisken steg opp og gapte over flua. Tilslaget satt, men fisken ristet seg løs etter noen sekunder.

Dagen gikk mot slutten, og vi begynte å bli sugne på kylling på grillspyd og ris med tilhørende grønsaker. Vi måtte bare speide litt til. Jammen kom det ikke en bue oppover elven. Vi latet som vi var noen buskevekster og svaiet i lag med vinden. Når fisken var passert la Bjørn et kort men presist kast. Fisken nølte ikke et sekund, og steg opp. Sikaden ble slukt av ørretkjeften. Bjørn kunne lande sin første regnbueørret på NZ. «Deilig å komme i protokollen» sa han og tuslet mot bilen. Det var dags for middag og camp for kvelden.