06-07.01 – Ninajastyle

06-07.01
Etter tips fra guiden om hvilke elver som var fiskbare, satte vi kursen mot den ikke ukjente Oreti River. På veien stoppet vi innom Stu’s flyshop, etter å ha lest et skilt om at den vistnok var word famous. Vi hadde aldri hørt om den, men lett påvirkelig av reklame og store oppslag gikk vi rett i fella. Mange dollars fattigere og noen fluer rikere, samt myggemiddel som damen bak disken sa vi bare måtte ha, kjørte vi videre mot Oreti. Tvilen steg når damen i butikken hevdet elven var brun. «Dra heller til Mataura», sa damen. Vi valgte å stole på vår gode venn Chris.

Oreti var like klar som russisk vodka, der den slynget seg gjennom den åpne elvedalen. Thank you Chris, again.
Allerede i en av de første kulpene spottet vi noe som så ut som fisk, men tvilen slet i oss. Da vi alle hellet mot at det måtte være en stein, gled den kjempestore steinen ut på dypet. Urutt. Vi bannet høyt og bestemte oss for at det ikke skulle skje igjen, fra nå av skulle alle mistenkelige steiner kastes på. Flere fisk ble spottet, men vind og overskyet gjorde livet surt for fiskesugne nordboere.

Vi søkte ly blandt trærne i Wakaia. Kom vi til å få bruk for de små gule foam-larvene som damen hos Stu hadde prakket på oss? Elven var proppfull av fisk i halvannenkilosklassen som alle patruljerte sandbankene under trærne på let etter noe Tobias mente var sommerfulglarver. Tobias har nemlig hatt ZOOL som valgfag på universitetet. Foam-larvene kom til nytte. Fiskene gikk på forbausende grunt vann og sippet i seg willies. Vi kom på talefot med et par individer, men for majoriteten av truttan var flua rett og slett ikke god nok. For disse var det nymfe som gjaldt. Ninjastyle og arrowcast mellom trærne langs den bushy elva, fanget tre knipper fisk.

Nå er det spådd regn igjen, vi drar til Te Anau og håper regner drar et annet sted.