04.01
Her i Queenstown er det fint, men det hjelper egentlig lite når alle elvene er latte-farget. Vi hadde sett oss ut noen elver, og ville dobbeltsjekke med guiden om disse var noe tess. Han sa følgende «the Glenorchy area is BLOWN». Hva skulle vi gjøre nå? Besøke giftshops i dronningbyen? Hoppe strikk? Nei, ikke fanden om vi skulle gjøre noe annet enn å fiske, det er tross alt det vi er her for. Heldigvis visste Chris Dore om fiskbart vann. Etter et par timers kjøring endte vi opp ved et kjempestort deltaområde som visstnok skulle holde «heeps of fish on the flats, and tailiing browns». Vi var skeptiske.
Vinden røsket hardt nedover dalen, og flatsen var full av hvitt skum. I og med at dette visstnok var det beste guiden hadde å komme med måtte det da være noe fisk her? Etter 30 minutter vandring oppstrøms fant vi et lite sideløp til hovedelva, omgitt av høye strå og stikkende buskevekster. Umiddelbart spottet vi en fisk som cruiset rundt på det 30 cm dype vannet. Det var håp. Etter mer leting fant vi fler, men de var alle like vanskelig å lure som den første, helt til vi knakk koden.
Unge som vi er, fulle av hormoner og maur i bakenden var det svært vanskelig for oss å sitte stille i buskene hver for oss og spotte over et lite område. Men det betalte seg. Fisken kom sigende inn i kanalen, og vi satt klare. Arrowcast uten andre bevegelser enn å slippe flua rett foran nesetippen til fisken var det som skulle til. Vi fikk oppleve et utrolig visuellt fiske, hvor stor brunørret knasket i seg nymfene våre bare en snau stanglengde fra oss. Dette var definitivt det kuleste fiske vi har opplevd her nede til nå.
Etter en bedre middag i le av bilen kom det en ingrodd lokal fluefisker bort til oss. Ordene ramlet ut av munnen på karen, og 5 minutter senere stod vi der med tre wolly-buggere i hendene. NZ-mannen hadde fått hele 17 trutta ute på flatsen. I tillegg hadde han sett tailing browns der ute. Kunne dette stemme? Han drev ikke med løgn? Vadebuksene ble dratt på i en kjempefart og der sto vi. Tre tullinger fra Norge og fisket som om vi skulle fiske sjøørret på sydkysten av Bornholm.
Dette var blodig effektivt, og vi landet 8 feite ørreter. Etter vi hadde kommet inn til land etter en god time på flatsen sa Frithjof «det var gøy liksom, men det er ikke noe man blir hekta på». Vi var enige med Fritt, og konstanterte at det er det visuelle som virkelig er det som gjelder.
I morgen skal vi ha guide, og det blir vældi gøøy!
Cheers.
