01.01 – Grått, med oppsig

01.01
Etter en tidlig frokost bestående av egg og bacon, var vi på vei til en Spring Creek, med ekte Ringenes Herre landskap, og ja det var faktisk et vaskeekte filmlandskap vi befant oss i. Vi parkerte omtrent midt på elven, og bestemte oss for å gå oppover. Stryk stryk og atter stryk var det som møtte oss, og ikke en eneste definert kulp.

Vi skulle selvfølgelig gått nedover, men når vi innså dette, var vinden blitt så sterk at for å få ut lina skulle vi nesten ønske at vi hadde en panter martin i andre enden av lina! Vi fant likevell en pen vakende fisk, men før vi viste ordet av det var vi midt oppi et klassisk fulg vs fluefisker oppgjør. Kulpen fisken vaket i hørte tydeligvis fulgene til, så mens Tobias vadet i posisjon, stupte to fulger i vannet og begynte å svømme crawl, som selv Phelps hadde blitt imponert av.
I og med at vi ikke fikk feiret nyttår i går, bestemte vi oss for å fire med dere nordmenn i stedet. Så klokken 12:00 NZ tid, altså midnatt norsk tid var det tid for high fives og knerting.
Mellom de vekslende regnbygende spottet vi enda en trutta, men den var selvfølgelig ikke på matsøk. Når vinden så tok seg opp, regnet kom vannrett og tåken kamuflerte de snødekte fjelltoppene, bestemte vi oss for å søke ly lenger nede i landet.

Vi fant en ny destinasjon bestemt av vær. På vei til den nye plassen kjørte vi over en bekk som så såpass lovende ut at de videre planene for kvelden ble skrinlagt. Fisketettheten var riktignok ikke høy, men vi fant en spisende fisk. Bjørn fikk fisken til å rulle over dun, men tilslaget var av typen halvslapt, så fisken slapp unna. På vei tilbake bestemte vi oss for å sjekke ut samme plass en gang til. Og jammen der stod den igjen, ikke skremt. Denne gangen var det Tobias som la kastet. En liten elk ble stripet forsiktig over skallen på fisken, fisken helvendte og gulpet i seg flua. Ti min senere kunne Tobias lande turens første skikkelige New Zealand ørret.

PS: Vi har blitt solbrente.