Vi sto vadet ut på en odde da sola sto opp, denne siste fiskedagen på Bornholm for i år. Vi ble møtt av Sø med særdeles merkelig adferd. Relativt store stimer som speeda rundt i overflaten, akkurat som mækkis på rauåte. Frittz og Bjørn hadde kontakt med fisk, men de ville ikke sitte. Sightfishingøkta gav likevel en ekstra liten boost, som vi sårt trengte. Vi jaga videre rundt på øyen etter sjøørret, kun med et par innlagte, obligatoriske Cocio og wienerbrødstopp. Statoil avd. Rønne ble tømt for butterdeig opptil flere ganger, men det toppa seg når Bjørn skulle bestille ”en møffin.” Kassedamen: ”to schockoladdeboller?” Etter mye fram og tilbake gav Bjørn etter. Gutten var sliten, utmattet etter mange dager hardt arbeid, og det eneste han ville ha nå var en sjøørret over 2, men det han fikk var ”to schockoladdeboller”.
Vi fikk en ørret. Én. Man skulle tro at stemningen skulle stige, og nå nye høyder for en fisk siste dagen. Det hadde den nok også gjort om den snuste på 3 kilo, og ikke 3 hekto. Fisken bikka så vidt minstemålet for ørret i Oslomarka. Størrelsen er ikke viktig sier dem. Ehhh jo, det er den. Vi fisket til sola var godt under horisonten uten noe kjenning. Etter Sigurd fikk seg et ufrivillig bad på tampen av dagen, og Tobias gikk med vadebukser som lakk som en sil i skrittregionen, sank tempen i gruppa i takt med luften. Det ble plutselig veldig kaldt.
Alt i alt en knakende flott tur med et helt elendig fiske. Vi endte på 29 fisk. Største gutta på 2.6 og 2.0 kg. Resten var fisk langt under ”standardsnittet”. Snittvekten i 4Reels har derimot økt et par kilo, noe alle i gruppa har bidratt med, noen mer enn andre.
Bornholm er over for denne gang. Vi er på plass neste påske for å knuse gamle rekorder, samt vinne ørretdagen. 4Reels.
