Sesongenåpningen nærmer seg med stormskritt. I skrivende stund er det 5 døgn og 12 timer til alarmen vil vekke oss opp der vi kommer til å ligge i teltet langs en av mange praktfulle elver. 1 oktober er nærmest en hellig dato her nede på New Zealand. Alle fluehuene på øya er klare, og de mest populære stedene kan bli folksomme. Hvor vi skal lurer du kanskje på? Det har vi ikke bestemt oss for helt enda. Værmeldingen ser ikke lovende ut for øyeblikket med overskyet, kaldt og regn. Fiske skal vi uansett.
Nå gjenstår det bare å smøre liner, kjøpe fersk tippet, knyte fortom, polere brillene og ikke minst fylle tomrommene i boksen med nymfer i alle farger og fasonger før vi kan døtte den ned i hip-packen.
Jeg har aldri vært noen fluebinder. Ikke vet jeg hvorfor, men har alltid syntes det har vært litt pes og rigge seg til for å binde en mygg eller døgnflue. Ikke har jeg hatt rikelig med materialer heller, og aldri giddet å kjøpe det. Da vi kom ned her på New Zealand eide jeg 4 nymfer, rester etter turen i 2014. Mao, jeg bruker det sjeldent, og om jeg noen gang trenger det pleier Frithjof eller Bjørn og være greie å låne bort en. Jeg innså fort at dette ikke kommer til å være en løsning her nede på NZ siden de fleste fiskene må nymfes opp, og jeg kan ikke spise opp Bjørns boks sakte men sikkert. Alternativene var kjøpe eller begynne å binde selv. Bjørn har bundet i mange år og har litt peiling, så han har vært min lille læremester. Jeg er fortsatt på nybegynnerstadiet, men fluene fanger, og de er lette å binde. Vi har fokusert på enkle mønstre som går relativt fort å binde både fordi jeg må starte et sted, og fordi vi begge har som mål å ha fulle bokser før sesongen starter, og da må vi tilbringe noen timer ved stikka. Fluene står tettere og tettere i boksene våre for hver dag som går, og undertegnede kan snart si seg helt klar.
Denne videoen var egentlig ment som en liten bindevideo til Frithjof og Lasse i og med at de skal komme nedover rundt juletider. De hadde neppe trengt mer enn et bilde av flua for å lage noe liknende, men jeg filma alt steg for steg så de skulle få litt selskap hjemme i høstmørket. Legger den ut her likevel, kanskje noen andre nybegynnere kan plukke opp et tips eller to. Jeg binder relativt enkle mønstre uten å bruke mye ulike materialer, for å holde det enkelt. Jeg kåler selv i ny og ne, sier feil mellom hare og ekorn osv, men det skal være fullt mulig å binde i samme hastighet. Altså, ser du filmen med stikka foran deg så ender du opp med 3 fluer på nullkommaniks. Kos dere i Norge alle sammen. Om en uke står vi med flex i klingen. Håper vi.
Tobias.