Dagen startet brått og brutalt klokken 05:30, men selv om det var umennesklig tidlig etter nesten en uke med tilnærmet sammenhengende fiske, var det ingen som lå lenge i senga. Vi skulle fiske på godplassen over alle godplasser. ION – beat i Thingvellir.
Vi møtte vår eminente guide fra Iceland Outfitters Stefan, klokken 07:00 like ved der vi skulle fiske. Etter vi hadde parkert bilen, og var i gang med å få på oss vadere kom Stefan bort til oss og sa; ”Today you guys are going to see something amazing” Vi ble øyeblikkelig gira på hva dette kunne være, men det var ikke mye amazing over stemningen og frustrasjonen som kunne spores da vi begynte å fiske i sur motvind, utvadet til livet i kaldt vann. Plutselig ble det liv rundt oss, og monsterørreter begynte å hoppe langs stranda. Håkon gikk fra å ha en til dels apatisk holdning til å bli som en mink. Det var ikke lenger kaldt i vannet, og vi frøys ikke lenger på fingrene. Selv med mye aktivitet rundt oss var det vanskelig å få fisken til å ta, men plutselig satte Håkon inn et rovdyrhyl, og kjempet opp en trekilosørret. Håkon kommenterte at kampen virket til å endres litt midtveis, og da fisken kom opp så vi at den var kroket ved ryggfinnen. Muligens har fisken klart å slå av flua og så blitt hektet igjen, så det virker som det var meningen at Håkon skulle få akkurat denne fisken.
En time senere mistet Adrian en gigantørret på nymfe. Synd, for fisken virket meget stor, så da var det godt at han like etter fikk opp en fin ørret, og også denne var kroket i ryggen etter mange krumspring. Fisken ble veid inn til 3 kg, men virket samtidig mindre enn Håkons fisk, og etter litt kjapp detektivvirksomhet så vi at håven var full av stein. Selv ikke Adrian, Justervesenets våte drøm, kunne godta denne målingen, så denne må justeres til 2.6. Vi velger å skylde på Stefan i dette tilfellet.
ION-området er lagt opp slik at 2+2 stenger fisker to plasser, og man er på ett sted fra 07-14, og så neste sted frem til kl. 23. Klokken 13.45 begynte det plutselig å koke i en pool ved utløpet av en småelv det første stedet. Det eneste som skilte dette fra en sørlandsfjord midtsommers var at fisken vi så var ørret mellom 3 og 7 kg, og ikke makrell, og vi så nå hva Stefan mente da han møtte oss om morgenen. Dessverre fikk vi ingen av fiskene til å ta, og da klokka ble 14 var det absolutt ingen bønn, vi måtte dessverre gå.
Heldigvis ble vi tatt med til paradis på jord, Thorsteinsvik. Dette er et av stedene det renner varmt vann inn i innsjøen, og ørret kommer etter sigende inn for å få gang på forbrenningen. Stedet er en skjermet, mørk strand man må kjøre gjennom et månelandskap Det tok ikke lang tid før Adrian fikk en flott fisk på 2.5 kg, og ikke lenge etter dro Håkon inn en på 1.3 samme sted. Fra stranda fikk vi også se et majestetisk syn, nemlig en svær pudding av en ørret som hevdet territorium og til tider gikk i overflaten for å ta vårfluer. Stefan estimerte denne til å være minst 6 kg.
Etter seks dager med frustrasjon, denging, denging og atter denging, og etter hvert en god dose høye skuldre fikk endelig Anders turens første fisk, ei velfortjent, fin røye som tok en nymfe på grunna. Fisken var ikke stor, like under kiloen, men fremdeles var det godt at alle kunne krysse Islandsfisk av lista.
Dagen ebbet ut med sterkere vind, og Adrian avsluttet ballet med en fin kilosfisk på nymfe, som viste seg å være meget effektivt i dag.
Siste fiskedag på Island ble startet i et privat strekke i nærheten av ION-strekket sør i Thingvellavatn. Vanskelig sønnavind som traff oss i ryggen med orkan styrke gjorde sitt for å ødelegge helhetsinntrykket (FU, yr!), så vi valgte heller å bevege oss opp til et mindre vann. Her fikk Anders minifisk nummer to for turen, mens Adrian avsluttet ballet med en fin fisk på 1.5, denne gangen uten stein i håven.
Hei .. Herlige bilder, synd dere ikke fikk en av de skikkelige puddingene når dere først var i Thorsteinsvik !
Herlige bilder ja