05.01
Dette var en dag vi med blandede følser hadde sett frem til, var guide virkelig nødvendig? og ville vi få noe ut av det?
Vi ble hentet av Chris klokken 7am. Mange elver var visstnok fremdels farget, så vi måtte kjøre et stykke før vi kom til elven vi skulle fiske. En glassklar fjellelv som skulle holde forholdsvis stor brunørret og regnbueørret. Chris så stadig fisk, det gjorde ikke vi! Det er virkelig helt utrolig vanskelig å spotte fisk i raskt vann. Selv etter at han hadde pekt ut fisken, kunne det være vrient å se at det faktisk var en fisk. Endel fisk ble skremt, og noen ble mistet. Slik fortsatte det oppover elvedalen, som forøvrig var helt strøken.
Chris beveget seg oppover i en blanding mellom tempoet til en 12 åring og en fjellgeit. Vi følte det var opp til oss å levere nå. Chris fant fisken, nå måtte vi prestere. Sterk vind gjorde at presentasjonene ikke var fult så gode. Men etter å ha blåst et par fisk gjorde Tobias akkurat som guiden sa, og skyggen som vistnok var en fisk steg rett opp og tok flua. Suksess!
Elven gikk så inn i et juv, og det var vistnok her de største fiskene skulle holde til. Etter å ha beveget oss noen hundre meter oppover økte vinden noe kolosalt. Vannet blåste bokstavelig talt ut av elva, capsene fløy mellom buskene og det føltes mer som om vi befant oss et eller annet forblåst sted på vestlandet.
Det ble med den ene fisken på land, selv om vi var i kontakt med flere, deriblant en virkelig stor en som Bjørn fisket på. Uansett føler vi allerede nå at vi ihvertfall er LITT flinkere til å spotte fisk. Skal bli spennende å se hvordan spottingen går fremover etter dette. Frustrerende blir det nok uansett.
