02.01 – Happy Campers

Vi våknet alle klokken 06:00 og måtte konstatere at jetlagen fortsatt hang igjen. Men det er greit å komme seg tidlig opp til early rise. Det var meldt mye regn enkelte steder, så vi satte oss i bilen og kjørte til Kakanui river i håp om å møte fiskbare forhold. Elven hadde samme farge som en pale ale, der den buktet seg gjennom oksenes beitemarker.
Allerede fra motorveien spottet vi en pen ørret kloss på land, som rolig gled ut i dypet. Troen steg betraktelig, kunne den ale-fargede elven overraske tross været tatt i betraktning?

Vi hadde tilbakelagt nøyaktig hundre og femtito skritt før vi fant den første vakende fisken. Under en busk, i skyggen, helt på andre siden av elven hadde den funnet sitt tilholdssted. Den så pen ut der den sippet i seg insekter. Etter mange elegante kast under buskene, og noen fluebytter senere, slurpet fisken i seg flua. Nærmest i tilslaget eksploderte det i vannoverflaten, og vi skjønte fort at fisken nok var enda større enn det vi hadde trodd. Frithjofs første brunørret på New Zealand var et faktum.

Vi trodde lenge at vi gikk en flott dag i møte, da vi sekstiåtte skritt oppstrøms møtte en ny vakende fisk. Tilsynelatende pen denne også, der den stod å vaket under et overhengende tre på den andre bredden. Det skulle vise seg at fisken ikke var like lett å overtale som først antatt. Tjue flubytter og etthundredeognitten kast senere gav Bjørn opp fisken. Vi vandret videre oppstrøms og regnet med at vi ville finne en ny vakende fisk, men den gang ei. Etter å ha lett høyt og lavt uten å finne noen fisk som ville la seg lure av fluene våre, kjørte vi videre til neste elv, der vi overnattet langs elvebredden.